BAGHDASSARIANS / BALTSCHUN / BEINS - REVIEWS
Admittedly, this disc had me from the first sound. The deep drone, like a large, round burr bit, scooping extraneous matter from your ears,
carves the route for the higher buzzes and whines and we´re off, hooked.
The only slightly long title translates, I´m informed, to "For stable support of a body, it is necessary to have three supporting points that
shall not lie in a straight line." Three points, check. Not in a straight line, check. Stable? As much as needed. Beins continues to demonstrate
his outstanding capacity to merge perfectly with electronics, here Baltshun´s sampler and Baghdassarians´ reotrop which I´m assuming is the
same as a rheotrope, defined as a device for reversing the flow of electric current; if this is the sound of current reversed, I´m all for it. Two
tracks, the first taking off on that initial drone and maintaining its feel over 23 minutes while sliding into fascinating and complex adjacent
territories. Generally dark, even subterranean in temperament, it possesses a hurtling quality, a racing forward of matter, sometimes liquid,
sometimes gaseous, sometimes electric. Midway through, it splinters into a shower of insectile whines and pings and enters a wonderful,
chugging kind of area, a not-so-stagnant pool of sorts, where various sonic elements ricochet off of and splat into each other. A blockage is
breached and the activity streams down a different, more hollowly echoing channel. Toward the end, you almost get the impression of sounds
seeping in from the "outside" as though you´re on the other side of a wall separating you from some vast amusement center (there´s a little
bit of a Riley-esque loopy organ component here). It´s a beautiful, absolutely captivating piece.
The second track is an airier affair, fluttering into existence on a cloud of wavering sine-y tones, bowed metal and light rattles. It hovers in
place, dragonfly-like, darting within a tightly defined sector for several minutes until a deep tremor, like wind buffeting one´s eardrums,
pushes it aside and takes its place, supplemented by objects beings dragged across drumheads. An urgent siren knifes through, a violent
sandstorm rages, a lone drum thuds; it´s over. Very strong.
"Zur stabilen stutzung eines körpers ist es notwendig dass er mindestens drei auflagenpunkte hat, die nicht in einer geraden liegen", to
allow the disc its full, original title, is yet another excellent release from Absinth, a label whose batting average continues to climb.
- Brian Olewnick, Bagatellen -
Their (Baghdassarians and Baltschun´s) August 2005 collaboration with percussionist Burkhard Beins, who
full title is in fact "Zur Stabilen Stützung Eines Körpers Ist Es
Notwendig Dass Er Mindestens Drei Auflagenpunkte Hat, Die Nicht In Einer
Geraden Liegen" ("For Stable Support Of A Body, It Is Necessary To Have
Three Supporting Points That Shall Not Lie In A Straight Line") is even
more compelling. In the company of other acoustic players, notably Damon
Smith, Jacob Lindsay and Wolfgang Fuchs on "The Happy Makers" (Balance
Point Acoustics) and Michel Doneda and Alessandro Bosetti on "Strom"
(Potlatch), their electronics can come across as somewhat cold, but in
conjunction with the impeccable sustained sonorities produced by Beins -
arguably the percussionist who has most successfully assimilated the
vocabulary of electroacoustic Improv into a purely acoustic context -
they gain substantially in depth and resonance. "Zur Stabilen" realises
the potential hinted at in the trio's other available outing, a single
ten minute track on Charhizma's 2003 compilation "Labor".
- Dan Warburton, The Wire -
In der absinth-typischen 7"-Hülle werden zwei Tracks transportiert, die beim improvisatorischen Brainstorming
von Serge B. - Roetrop, Boris B. - Sampler & Burkhard B. - Percussion in Berlin ihre Gestalt annahmen.
Als fingerspitze Klangbalanceure und bruitistische Equilibristen bewegten sich BBB vorsichtig, wenn auch
keineswegs unentschlossen, auf dröhnminimalistischem Terrain. Der Drall ins Diskante, in spitze und schrille
Tonlagen ist - autsch - unüberhörbar. Wobei nur wer Beins perkussive Bruitistik kennt seine schleifenden
und reibenden Vibrationenabheben kann von den elektronischen Wellen seiner Partner. Zu `Reotrop´ sagt Runeberg
übrigens: Rheotrop (af grek. rhe´os, ström, och trope, vändning), fys., strömvändare. Fiependes Sinusöhrenböhren
und granulare Mikroknattertöne kreuzen sich vor loopigen Zirkulationen und Beins umkreist sie mit kullernden
Rotationen. Track 2 zeigt zuerst noch nanotropischere (dt. zum Zwergwuchs neigende) Tendenzen, malt
zweidimensional einen Malewitsch, nimmt dann auf gut halber Strecke aber eine vertikale Wendung.
Beins schleift seine Scheren, jemand schaltet ein Sandstrahlgebläse ein, eine Kugel beginnt zu roulieren.
Sorgfalt ist hier Mutter und Vater der Soundkiste.
- Rigobert Dittmann, Bad Alchemy -
Se på den tittelen. Utvilsomt en av de mest omstendelige noensinne, på tysk så vel som i oversatt form.
Jeg gjør et forsøk: "For stabil støtte til kroppen, er det nødvendig med minst tre støttepunkter som ikke
ligger på rett linje". Noe sånt. Med litt godvilje gir den vel en slags mening. Spørsmålet er bare om ikke
Baghdassarians og Baltschun på henholdsvis reotrop, en type innretning som reverserer strømmen av
elektroniske signaler, og sampler altså to av tre støttepunkter, i realiteten befinner seg musikalsk og
konseptuelt omtrent på samme linje, noe den uhyre finstemte (men kanskje litt anemiske) duoinnspillingen
deres på Charhizma fra tidligere i år illustrerer. Dermed er det opp til perkusjonist Burkhard Beins å
skape balanse og likevekt, noe han, tatt i betraktning hans tidligere meritter, ikke overraskende klarer
med bravur. Platen har to spor med samlet varighet på om lag 35 minutter. Av disse er de første fem i
særklasse de mest virkningsfulle. Baghdassarians og Baltschun produserer elektroniske formasjoner
med intense spenninger innad (her ligger Baghdassarians og Baltschun tydelig forskjøvet i forhold til
hverandre) som aksentueres og tøyes ytterligere av Beins presise perkussive inngrep. På et tidspunkt
avbryter Beins bevegelsen med et par distinkte slag fulgt av sirkelopptegninger med vispen i moderat
hastighet for å rydde plass til anleggelsen av en besettende dramatisk konstruksjon. Segmentet som
følger umiddelbart etter innledningen har en mørk og fortettet overbygning (Baghdassarians og Baltschun),
kontrastert av hvinende eller skingrende metalliske strimer i bunn (Beins). Rundt midtveis i det første
sporet synker både tempoet og spenningen og den noe dystre og trykkende tonen erstattes av en lysere
og forholdsvis luftig palett. Denne er i bruk inntil grunnen rystes av en dyp, buldrende skjelving noen
minutter inn i spor 2 ("Track2") som innvarsler en liten opptrapping av aktivitetene henimot
platens avslutning. "Zur stabilen Š" engasjerer ikke like mye hele veien, men til gjengjeld har den
øyeblikk som tåler sammenligning med de ypperste prestasjonene innen sin sjanger.
- Disquiting Duck -
[ back to overview ] [ details ]
